Livet i Longyearbyen

Da har vi kommet oss i hus og begynner å få et tilnærmet vanlig liv her 78garder nord. Annette har kommet fint inn i jobben sin. Hun trives på Apotek1 Spitbergen. Det er en helt ny verden, hvor hun stortrives med å gå frem og tilbake til jobb. Det hender at Ovar og Nikolai går opp for å møte henne på veien og tar følge med henne hjem. Ovar har brukt dagene sammen med Nikolai i barnehagen. Han begynner å finne sin plass der.( Nikolai altså). En flott barnehage, med store fine lekeområder og koselige voksne. Vi er litt usikre på om Nikolai forstår hvor lenge vi skal være her, men han trives hvertfal.

Ellers har Ovar vært innom skolen og meldt seg som vikar, så håper å få litt jobb der etter hvert. Han har også vært innom en sportsbutikk og meldt sin interesse.

Vi landet på mandag hvor vi ble møtt av 1,5grader og snø. En rimelig brå overgang fra 23 pluss, som vi reiste fra. Troels ( Truls, tungvint måte å skrive navnet på), en hyggelig danske kom og hentet oss på flyplassen. han viste oss rundt i byen og hjalp oss med å få oss installert i leiligheten. Vi ble  også invitert på middag hos dem. Vi føler vi har blitt tatt godt i mot.

Ellers så er det å nevne en annen spesiell ting her oppe. Alle rør som hjemme er gravd ned i bakken, ligger her oppå bakken. det har med permafrosten å gjøre.

Leiligheten er over to plan, med gode løsninger og en fantastisk utsikt fra stuevinduet.  (Vi bor i det lysegule huset lengst til venstre,  på første rekke som er nabo med det grønne, man kan også se fjelltoppen Ovar var på tur. Den første til venstre. Dette er et bilde fra nettet, det er ikke snø enda.)

Utenfor huset og på alle andre åpne plasser i Logyearbyen står det snøskutere parkert og venter på vinter. Det er så mange at Nikolai mener det er umulig å telle dem alle. Ellers så står Nikolai ofte og speider med kikkerten sin etter isbjørner. Vi har ikke sett noen ennå, det er visst veldig sjelden at de nærmer seg byen. Noe som sikkert er like greit.

Ovar har allerede vært på en fjelltur sammen med Troels og noen kollegaer av han. En utrolig flott utsikt. Det er jo en ny opplevelse å alltid ha en med våpen med på tur, men blir nok vant til det også.

Hverdagslivet begynner så smått å ta form. Ovar og Nikolai har vært på barneidretten. Det var veldig gøy og vi kommer til å forsette med det hver onsdag. Vi har fått oss polkort slik at vi kan handle øl. (Det som er merkelig at at man kun trenger polkort for å kjøpe øl og brennevin, vin kan man kjøpe så mye man vil uten kort. Det henger sammen med at i gamle dager, så var det gruvearbeiderne som drakk øl og brennevin, og de kunne ikke kontrollere inntaket selv. Funksjonærene derimot, de drakk vin og trengte selvsagt ikke kontrolleres )

Ukens høydepunkt for Nikolai er å gå på butikken å handle lørdagsgodt, og i dag var intet unntak. Det er overraskende bra utvalg på den eneste matvarebutikken her oppe. De har det meste, man må bare være nøye med å sjekke dato på varene, og være forberedt på at det koster litt mer enn vi er vant til. Men det ble vi informert om på forhånd.

I ettermiddag har vi vært en tur på brannstasjonen og sett på den nye brannbilen her, samt ambulansen. Troels jobber (blant annet) som brannmann og tok oss gladlig med på en omvisning til Nikolai sin store glede. Det var stor stas! I morgen skal vi i 3 års dag til en i barnehagen, og litt senere på dagen skal vi på kino og se den nye Karsten og Petra filmen.

Så kort oppsumert, den første uken har vært over all forventing, vi stortrives!

Denne bloggen blir oppdatert med ujevne mellomrom.