Der nærme det seg pokker meg slutten. Jaja, isje at grine av den grunn. Me har hatt to heilt glimmranes år her oppe i nord. Skal bli litt vedmodigt å flytta fra de som ennå e igjen her oppe. Ja der e noen av de og. Å bo i Finnmark e på ein måde ein liden forsmak på å bli gammale. For det fyssta , så fekk me mase goe venna det fyssta året som reiste fra oss etter me hadde blitt goe venna med de og kanskje treffe me de aldri igjen. Litt som å fylla 80 sikkert. Men me var heldig, hadde isje bare student venner, men noen gode fasteboende venner som ikke dro.
Har og kjent på følelsen av å venta og venta og venta og venta og venta på det kjæraste med har kanskje stikke innom ein dag, men nei me var dumme nok til å begynna å venta på solå og varmen i april, men nå skrive me 28 juli og der e ennå isje vært mange timane med sol og varme her. Sjøl om me sist lørdag pakka stuemøblene våres og drog på telttur t Sørøya, heilt fantastisk. Me hadde me oss rødvin og finnbiff og hadde ei strand heilt for oss sjøl. For isje mange som faktisk trodde der sko bli varmt, men jodå me fekk oss ein heilt vilt bra dag på ei ”privat” strand på sørøya ( og nei, det gjekk isje å bada…brrrr, men me vassa då. Den sista ugå har gått litt trått, me måtte jo sei hade til et kjært familiemedlem sist søndag. TVN , våres blei solgt ja. Merka det egentlig isje sånn veldig før i går kveld då eg isje fekk sett Ålseund-viking på tv. Eg v afatisk nere på høgskolen for å se om eg konne se an i kantinå der, men eg va utelåst derfra nå…Eg e jo drittdårlig t å sei hade til folk, så eg får vel ein god sjanse denne ugå t å trena meg litt på det då.
No comments:
Post a Comment