Solfest

                                                                 Solfest

 

Det er en nesten ubeskrivelig følelse når lyset kommer tilbake til Longyearbyen. Det begynner så smått i februar og når et klimaks den 8.mars da sola kommer over fjelltoppene og skinner på den gamle sykehustrappa (sykehuset brant ned under krigen). Da er det solfest! Barnehagene og skolen er med, og alle andre som har lyst og mulighet. Annette tok seg fri fra jobb en liten stund, for å få det med seg. Og vi var utrolig heldige, for det var faktisk sol og skyfri himmel den dagen, og det var visst første gangen på 10 år at så var tilfelle denne dagen. Det var en nydelig dag og en folkefest vi er glad vi fikk med oss.

Besøk av venner

Det har alltid vært gøy å få besøk her oppe. Selv om noen har vært uheldige med været, har andre vært utrolig heldige med oppholdet. Tone Runhild og Liv Jøri fikk med seg både flotte scooterturer, toppturer, utrolig bra vær og ikke minst litt dramatikk da to av to scootere havarerte.

Turister i byen

Det er ikke bare vi voksne som har gledet oss over besøk. I mars fikk også Nikolai besøk av en av sine beste venner fra barnehagen på Tu, da Sondre og pappaen Arne kom opp en tur til Svalbard. Det var kjempestas! Ungene koste seg, og lekte sammen bedre enn noen gang. De var i akebakken, på museet og lekte mye i snøen. Vi prøvde oss også på skitur, men   -15 grader og stiv kuling, ble i det kaldeste laget for oss alle. 

Vi har gått til anskaffelse av eget våpen, en gammel Mauser samt signalpistol. I tillegg fikk vi kjøpt en billig scooter, som vi håpet skulle vare de 2 månedene som av igjen av sesongen – og det gjorde den. Dermed var vi nå mye friere til å dra på tur på egenhånd , både med og uten besøk.

Arne fyller bensin

Påsken

Påsken kom og mange vi kjente dro ned på ferie. Her oppe ble det en skikkelig drømmepåske, med masse solskinn og fine turer både på scooter, beina og ski. Vi lånte en scooter av Ovars kollega, og vi hadde den gamle Yamahaen vi hadde skaffet oss. Så med våpen i bagasjen ble det flere flotte turer. Nikolai ble også mer og mer vant med å sitte på snøscooter. Det var praktisk å bare «sale opp» utenfor huset og reise avgårde. Nikolai ble aldri med på langtur, men heldigvis skal vi ikke så langt for å finne flotte akebakker, utsiktspunkt og grillplasser i le. 

Annette på toppen av Longyearbreen

 

 

Kveldstur til Linken

Foruten om dette har vi hatt en hverdag, som også skiller seg fra hjemme. Ovar ble ansatt i en 50 % stilling på skolen som spesialpedagog og i tillegg jobbet 3 dager i uka eller mer på SFO. Det har vært veldig godt å vite at vi har en fast inntekt hver måned, i tillegg til litt vikartimer her og der, som er med på å øke melkebudsjettet. 

Ovar og Andreas

Han stortrives begge steder og har fått kjenne på kroppen hvor viktig det er med et godt arbeidsmiljø. Flere av kollegaene hans har blitt  venner og turkamerater.

Nikolai og Victoria på tur

Vi har vært heldige og blitt kjent med mange flotte folk, som at utvidet vårt sosiale nettverk og blitt gode venner. 3 av Nikolai sine bestevenner er trøndere, og det merkes godt på dialekten hans. Ord som «mæ» , «vottan» og «sokkan» har vært dagligdagse en stund nå. I tillegg til Linn, Andreas og Victoria, har vi også vært mye sammen med en av kollegaene til Ovar, Susanne og hennes familie. I våres flyttet også Erling og Sara inn i nabohuset.  Sara er like gammel som Nikolai, snakker trøndersk og de går på samme avdeling i barnehagen. I det siste har de lekt ute sammen etter barnehagen nesten hver dag. Vi merker at vi trives med å bo i ett byggefelt,  det er kjekt for alle at Nikolai kan springe rett ut i gata og ha lekeplass (sølepytter og scootere) og venner i umiddelbar nærhet. 

Slik er også hverdagen på Svalbard

 

Ovar på en av toppene rundt Longyearbyen