Solfest
Det er en
nesten ubeskrivelig følelse når lyset kommer tilbake til Longyearbyen. Det
begynner så smått i februar og når et klimaks den 8.mars da sola kommer over
fjelltoppene og skinner på den gamle sykehustrappa (sykehuset brant ned under
krigen). Da er det solfest! Barnehagene og skolen er med, og alle andre som har
lyst og mulighet. Annette tok seg fri fra jobb en liten stund, for å få det med
seg. Og vi var utrolig heldige, for det var faktisk sol og skyfri himmel den
dagen, og det var visst første gangen på 10 år at så var tilfelle denne dagen. Det
var en nydelig dag og en folkefest vi er glad vi fikk med oss.
Besøk av venner
Det har
alltid vært gøy å få besøk her oppe. Selv om noen har vært uheldige med været,
har andre vært utrolig heldige med oppholdet. Tone Runhild og Liv Jøri fikk med
seg både flotte scooterturer, toppturer, utrolig bra vær og ikke minst litt
dramatikk da to av to scootere havarerte.
 |
| Turister i byen |
Det er ikke bare vi
voksne som har gledet oss over besøk. I mars fikk også Nikolai besøk av en av
sine beste venner fra barnehagen på Tu, da Sondre og pappaen Arne kom opp en
tur til Svalbard. Det var kjempestas! Ungene koste seg, og lekte sammen bedre
enn noen gang. De var i akebakken, på museet og lekte mye i snøen. Vi prøvde
oss også på skitur, men -15 grader og stiv kuling, ble i det kaldeste
laget for oss alle. 
Vi har gått til
anskaffelse av eget våpen, en gammel Mauser samt signalpistol. I tillegg fikk
vi kjøpt en billig scooter, som vi håpet skulle vare de 2 månedene som av igjen
av sesongen – og det gjorde den. Dermed var vi nå mye friere til å dra på tur
på egenhånd , både med og uten besøk.
 |
| Arne fyller bensin |
Påsken
Påsken kom
og mange vi kjente dro ned på ferie. Her oppe ble det en skikkelig drømmepåske,
med masse solskinn og fine turer både på scooter, beina og ski. Vi lånte en
scooter av Ovars kollega, og vi hadde den gamle Yamahaen vi hadde skaffet oss. Så
med våpen i bagasjen ble det flere flotte turer. Nikolai ble også mer og mer
vant med å sitte på snøscooter. Det var praktisk å bare «sale opp» utenfor
huset og reise avgårde. Nikolai ble aldri med på langtur, men heldigvis skal vi
ikke så langt for å finne flotte akebakker, utsiktspunkt og grillplasser i le.  |
| Annette på toppen av Longyearbreen |
 |
| Kveldstur til Linken |
Foruten om
dette har vi hatt en hverdag, som også skiller seg fra hjemme. Ovar ble ansatt
i en 50 % stilling på skolen som spesialpedagog og i tillegg jobbet 3 dager i
uka eller mer på SFO. Det har vært veldig godt å vite at vi har en fast inntekt
hver måned, i tillegg til litt vikartimer her og der, som er med på å øke
melkebudsjettet.
 |
| Ovar og Andreas |
Han stortrives begge steder og har fått kjenne på kroppen hvor
viktig det er med et godt arbeidsmiljø. Flere av kollegaene hans har blitt venner og turkamerater.
 |
Nikolai og Victoria på tur |
Vi har vært
heldige og blitt kjent med mange flotte folk, som at utvidet vårt sosiale
nettverk og blitt gode venner. 3 av Nikolai sine bestevenner er trøndere, og
det merkes godt på dialekten hans. Ord som «mæ» , «vottan» og «sokkan» har vært
dagligdagse en stund nå. I tillegg til Linn, Andreas og Victoria, har vi også
vært mye sammen med en av kollegaene til Ovar, Susanne og hennes familie. I
våres flyttet også Erling og Sara inn i nabohuset. Sara er like gammel som Nikolai, snakker
trøndersk og de går på samme avdeling i barnehagen. I det siste har de lekt ute
sammen etter barnehagen nesten hver dag. Vi merker at vi trives med å bo i ett
byggefelt, det er kjekt for alle at
Nikolai kan springe rett ut i gata og ha lekeplass (sølepytter og scootere) og
venner i umiddelbar nærhet.
 |
| Slik er også hverdagen på Svalbard |
 |
| Ovar på en av toppene rundt Longyearbyen |
