Inn i mørketida

 

Bilde tatt fra stuevinduet

 Det var lett å skrive blogginnlegg i begynnelsen, for da var alt så nytt og spennende. Nå ser vi ikke skogen for bare trær. (Hvis man ser bort fra det faktum at det ikke finnes trær på Svalbard, eller katter for den saks skyld). Vi fikk vår første aha-opplevelse da svigerfar ringte og fortalte han hadde vært nede og klippet plenen. For da var det -7 grader og snø her. Sånn hadde det da vært noen uker.

                                                                       MØRKETID

Nå er det mørketid, så det er lite variasjon i lyset. Vi har ennå litt lys/skumring en times tid hver dag, men dette er slutt neste uke. Da får vi det som kalles polarnatt, ingen forskjell på natt og dag, frem til slutten av januar. Vi har vært bevisste på at vi bør være aktive i mørketida, så vi er mye, kanskje mer enn før, oppe i svalbardhallen. Enten sammen med Nikolai i selve idrettshallen, eller i svømmehallen, eller hver for oss på styrke/spinningrom eller så drar vi opp og klatrer. Vi tok begge brattkortkurs for noen helger siden og det gjør at vi begge har mulighet til å klatre noen ganger i uka. De har en flott klatrevegg, og foreløpig synes vi begge det er veldig gøy. Nikolai har ikke vært oppe i veggen ennå, men vi håper han tørr å prøve han også etterhvert. De har fast barneklatring hver uke.

Bilde er tatt på den lyseste tiden på døgnet, oppe ved skolen

Annette i klatreveggen

TV-AKSJONEN

TV-aksjonen er stort her oppe. De begynner tidlig (hadde allerede startet når vi flyttet hit 1.september) med arrangementer, auksjoner og tilstelninger overalt i byen. Barnehagen til Nikolai inviterte på middag (lapskaus med reinkjøtt (reinen var skutt av føreskolegruppa)), med underholdning og loddsalg. Skolen hadde åpen dag, der hvert trinn hadde egne aktiviteter (fiskedam, lekebutikk, lykkehjul, bowling, kino etc. Både store og små bidro, og det var kjempegøy! Nikolai synes det gøyeste var å være på Linn (IT-ansvarlig på skolen) sitt kontor, hvor det var diskettkasting som aktivitet.             

                                                            

Nikolai kaster disketter

Nikolai på "Rabalder", en koselig cafe i sentrum.

VÆR OG KULDE

Været har vært litt ustabilt i det siste. Det har variert fra minus 20 til pluss 5. I skrivende stund er det minus 14 ute og vind, effektive grader på rundt minus 21. Kulden har gitt oss enkelte utfordringer. Mange av de klærne vi hadde med oss, særlig Nikolai sine, som tåler en god vinter hjemme, blir for kalde her. Vi har vært nødt til å investere i nye dresser og votter. Han har også fått seg scooterbriller/ slalåmbriller. Det er slik at selv om det blåser, er 20 minus og snø, så er ungene ute og leker så da er scooterbriller flotte å ha. (Det må forresten Ovar også bruke når han har går vakt ute skolen eller SFO.) Nikolai storkoser seg i snøen. Han har fått seg snowracer som ser ut som en snøscooter og han er så stolt. Lys måtte han ha på, så lommelykt og skolisser med led-lys er montert på. Annette har funnet en spark som hun stortrives med (fantastisk sparkføre ute fortiden), og Nikolai synes også det er gøy å sitte på.

Vi voksne har også fått oss nye klær. Ovar er flink til å finne billige ting på nettet, loppemarked eller på brukttikken, som er en gratis gjenbruksbutikk hvor en kan kvitte seg med klær og gjenstander. Det har resultert i at vi nå har skaffet oss det meste av hva vi trenger her oppe for å trives i kulda.

BESØK FRA NY-ÅLESUND

Annettes tremenning Turid, har fått seg jobb i Ny-Ålesund og hun var innom oss på besøk. Veldig kjekt. Spennende å høre om et samfunn som er ennå mer annerledes enn det vi har her i Longyearbyen. Vi håper å få til en tur opp for å besøke henne i løpet av oppholdet vårt på Svalbard.

 OVAR OG JOBB

Siden sist har Ovar avsluttet palleprosjektet. Det ble samlet inn ca. 25 tonn med paller, og resulterte også i en helsides repotasje i Svalbardposten, noe som var stor stas. Han og Andreas fikk også en liten jobb hvor de skulle montere et gjerde rundt et søppeldeponi som lå noen mil utenfor Longyearbyen. Det var spennende, siden det er første gang Ovar har fått beskjed om å ta med våpen på jobb. Han hadde ikke våpen, men Andreas er en ivrig jeger på fastlandet, så han tok med seg rifla på jobb. De hadde noen flotte dager, omgitt av en fantastisk natur med en super utsikt, (og ingen isbjørn som forstyrret arbeidet).

 

 Etter prosjektet var ferdig meldte han seg som vikar på skolen, hvor han har jobbet siden. Han jobber med alt mulig. Lærervikar for alle trinn, (inkludert voksenopplæring),
assistent på alle trinn og når skoledagen er over hender det rett som det er at han jobber på SFO også. Han skal snart lære seg å skyte, det trengs om man skal jobbe i skolen. I mørketida er det alltid en med signalpistol ute i friminuttene og på samme måte som det er brannøvelser er det også isbjørnøvelser her.

ELLERS

Vi begynner å bli mer og mer vant til livet her nå, selv om det er enkelte ting vi savner hjemmefra. (Billigere melk, eller mat generelt for eksempel) Nikolai er vel kanskje den som savner venner og familie mest, men det virker som han har klart å finne sin plass i barnehagen nå og at han endelig trives. Det er veldig gøy å snakke med folk hjemmefra på Skype eller Facetime. (Så bare ring, om noen har lyst til det)

Han (og vi) gleder seg veldig til vi får besøk av Hans, Kari og Victoria i slutten av måneden. Vi har startet nedtelling i form av en kalender hvor Nikolai river av ei papirremse hver dag og når alt er revet bort, så kommer de. Da skal han ta dem med på museet og viser dem isbjørnen fortalte han stolt i dag. Svalbard Museum er kjempefint både for liten og stor. Så der har vi fått oss årskort, så blir nok å at vi tar flere turer hit i løpet av mørketiden. I tillegg ligger det vegg i vegg med UNIS (universitetet på Svalbard) som har ei god og rimelig kantine med masse boltreplass :)

Ingen isbjørn i dag heller mamma.

En liten oppdatering på livet i Longyearbyen.

( 1,5 grader, sludd i lufta, ikke sett noen isbjørn og lyset slås av merkbart tidligere for hver kveld.)
Livet i Longyearbyen er flott. Vi koser oss, og synes at vi blir godt tatt i mot overalt. Sitter med en følelse av at det er lettere å finne seg til rette her i Longyearbyen enn hva det hadde vært i ei bygd hjemme med like mange innbyggere. Det er lite her, såpass lite at dama på butikken hilser på deg på gata. Ja, nettopp fordi du handler i butikken der hun jobber.


«Ingen isbjørn i dag heller mamma» sier Nikolai mens han speider ut av vinduet.
Det er alltid et spenningsmoment å flytte til en ny plass, og særlig når vi har Nikolai med i bagasjen. Han savner familie og venner hjemme og blir veldig glad når noen ringer/facetimer han. Et av dagens høydepunkt er å sjekke postkassen. Vi hadde satt postkassen sånn at han kunne rekke den rett utenfordøra, men den måtte flyttes. Nå har Ovar mekka en flåklypa-inretning (av paller selvfølgelig) borte ved postkassestativet, slik at Nikolai fremdeles kan hente posten. Han blir kjempeglad hver gang det er noe i postkassen til ham, så hvis noen har lyst å sende noe så er adressen: Nikolai Theis-Haugland, Vei 238, 45 B, 9170 Longyearbyen.
Nikolai er en veldig sosial gutt, men har slitt litt med å finne sin plass i den nye barnehagen. Heldigvis begynner det å gå seg til litt nå. Vi var jo på grensa til bekymra når han hver dag kom og fortalte at han lekte best med Nikolai. Vi slapp litt opp på de bekymringene når vi forstod at det var en annen gutt på avdelinga også som het Nikolai. De er visst et radarpar, og leker godt sammen, men han savner helt klart vennene sine «haima på Braod» som han sier

Søppeltokt

For et par uker siden var hele Polarflokken barnehage på søppeltokt, og Ovar var så heldig å få være med Nikolai og resten av gjengen på tur. De tok båten «Polargirl» et par timer uti fjorden, kjørte småbåter til land og var der og samlet søppel, hadde bål og koste seg. Formålet var å lære barn om miljø og natur, og både store og små koste seg. 

Trening og sånn

Annette går frem og tilbake til jobb hver dag, og synes det er helt fantastisk. Hun har også begynt å svømme litt oppe i Svalbardhallen, og går på treningstimer. Tilbudet er overraskende bra, og det er jo bra, særlig når været og mørket setter inn. Ovar har meldt seg inn på treningssenteret, men etter at han begynte med palleløfting har det stoppet litt opp. Målet er fremdeles å ikke bli støttemedlem helt ennå...

Trøndere (kan være) bra folk det også.....
Vi har vært opptatt av at Nikolai skal trives og at han skal finne seg venner her oppe. Det har resultert i at vi fint kan ha samtaler lik denne « Hei, så du har barn på rundt 3 år. Kanskje jeg kunne få telefonnummeret ditt, så finner vi på noe en dag? ». Det var vel omtrent sånn en dag på barneidretten at vi ble kjent med trønderne Andreas, Linn og Victoria (snart 4 år). De bor rett over veien for oss, og vi har vært mye sammen med dem i det siste.
Nikolai og Victoria leker godt sammen, og de har hittil møttes hver lørdag for ukens høydepunkt – kveldskos og lørdagsgodt i sofaen mens de ser på vennebyen. ( Nikolai kan begynne på mandagen å spør håpefullt om det er lørdag i dag).
Vi voksne trives også godt i hverandres selskap. Andreas og Ovar har vært ute og sett fotball og vært på Quiz. (Hvor vi hadde det fengende navnet Palle og Jerry, kommer tilbake til opprinnelsen til navnet om litt). Linn er dataansvarlig på skolen og de bor i et hus som er vesentlig større enn leiligheten vår. Dette kom godt med da Annette trengte litt arbeidsro i forbindelse med budsjettarbeid, da dette var vanskelig å kombinere med Brannmann Sam på ipad og Vikingkamp på TV. Da fikk hun låne seg et kontor der.


 «Pappa, skal du plukke sånne som det ikke står snøskutere på på jobben i dag??

De sier må begynne på bunn for å jobbe seg oppover. Tror sånn statusmessig, så er det ikke mange (lovlige) yrker som kommer lenger ned, men Ovar synes det er helt topp.

Ovar og Andreas er for tiden ansatt av Lokalstyret her oppe som renovasjonskonsulenter (søppelmenn). Jobben går rett og slett ut på å samle inn paller og jerrykanner som folk har slengt fra seg rundt omkring i Longyearbyen. Til nå har de samlet inn over 20 tonn med paller og en hel del jerrykanner (derav Quiz-navnet Palle og Jerry ), noe som fikk oppmerksomhet av lokalstyret, de var overrasket over mengden)
Hvorfor så mange paller? Jo det henger sammen med folk setter snøskuterene sine på paller om sommeren og mange lar bare pallene ligge igjen når de kvitter seg med skuterene.
Ovar stortrives i jobben, er deilig å ha en litt anderledes jobb enn det han har vært vant til.
Men det er jo litt som bukken og havresekken å la Ovar jobbe ned ved avfallsanlegget, så han kommer daglig hjem med ting og tang han har funnet, hvorav ca 95% blir tatt med tilbake igjen neste dag på oppfordring fra Annette. 

Bil eller beina?
Vi hadde jo, som noen kanskje fikk med seg, noen til dels engasjerte diskusjoner på om vi burde ta med bilen opp hit eller ikke. Sannheten er at vi bruker bilen en hel del, men hvis vi har tid og skal inn til «byen», så fortrekker vi å gå. Ovar var synes veien til barnehage og skole var overraskende kort, og samtidig som bilen er i daglig bruk. Vi har vel ennå ikke konkludert med hvem som hadde rett, men følgende taler vel kanskje for seg selv: 
«Vi bruker bilen hver dag og det er godt å ha den når den først er her, uten at det vil si at jeg innrømmer at jeg tok feil eller Ovar hadde rett» (sitat Annette)



Barneidrett og svømming
I helgene drar vi opp i Svalbardhallen og leker. Det er da åpen hall og alt er foreldrestyrt, uten fast opplegg. I praksis betyr det at man kan ta ut og leke med det man vil av utstyr . (Tjukkasser, trampoliner, baller, sleng tau osv.) Nikolai elsker dette. Virker som han trives best med å kunne bestemme selv hva han vil leke med. Etter hvert har vi blitt kjent med flere av de andre foreldrene og ungene, det er mange barnefamilier her. Etterpå tar vi oss en tur i svømmehallen. Vi var litt skeptiske, da Nikolai hittil ikke har villet bade i basseng hvor han ikke står i bunn. Her finnes det ikke slike basseng, og heller ikke rullestolrampe. Men det var det som skulle til, han hadde ikke noe alternativ, og dermed var han med uti bassenget med en gang, og han storkoser seg. Etter bading avsluttes dagens aktiviteter med vaffler i hallen før vi drar hjem. 

«Hei, vil du være med på helgetur? Vi skal fly med helikopter, gå tur og speide etter isbjørn?»
Ovar er blitt med i Røde Kors. Det resulterte i at han fikk bli med på helgetur. Det var spennende. 12 personer ble flydd inn til Røde Kors sin hytte med helikopter fredag kveld. En helt fantastisk helikoptertur og beliggenheten av hytta var ubeskrivelig, men den flotteste panorameutsikten, hvor enn du så. Her var det en liten dugnadsjobb som ble gjort, før de lørdag begynte sin vandring tilbake til Longyearbyen. Det betyr i praksis å gå to dagsmarsjer i steinur. Mesteparten av den turen var gjennom morenefare uten stier. Men det var sosialt og hyggelig. En flott tur, men som Nikolai så fint sa  «Pappa, det er bare stein her på Svalbard»

 Med hodelykt og signalpistol
På veien overnattet vi i telt, noe som ikke var veldig uvant, foruten at temperaturen var nede i 6-7 minus. Skal ikke skryte på meg noe annet enn at det var ganske kaldt. Selv om jeg var var godt utstyrt med gode vinterklær. Så var det godt å krype ned i soveposen og få litt varme i meg før isbjørnvakta. På grunn av isbjørnfaren måtte vi ha isbjørnvakt hele natta, det ble en time på hver. Jeg trodde jeg skulle ha god puls når jeg, alene i mørke, skulle rundt og se etter isbjørn, men jeg var overraskende rolig, til og med når den andre hodelykte konka ut på grunn av kulden. Jeg hadde hodelykt og en signalpistol. Hadde lært det viktigste, -hvis jeg måtte fyre den av , så måtte jeg passe på at den ikke havnet bak bjørnen, for da ville den skremme den mot meg. En perfekt 45 grader var det beste. Er egentlig glad jeg slapp matematikk der midt på natta.

 

«Truls jobber jo både i ambus og snorkus, det e litt rart»
 I går, lørdag, var vi på åpen brannstasjon hvor Nikolai fikk kjøre brannbil en liten tur rundt byen, slukke «brann», og kjøre opp i «korgå te Elfi» (liften på den største brannbilen). Truls var på jobb og viste frem ambulansen. Nikolai syntes var rart at han kunne jobbe både i brannbilen og sykebilen, men det er helt vanlig her.

Tidligere på dagen var vi å lekte i Kullungen barnehage, sammen med noen andre barnefamilier, og vi var en tur på Rabalder (kafe/kino/kulturhus) hvor vi møtte Jorunn med familie, som endelig har kommet tilbake til Svalbard. (Jorunn studerte sammen med Annette, og det er hun Annette nå vikarierer for på apoteket. De har en sønn Tind, som går på samme avdeling som Nikolai, og vi håper jo at det blir en god lekekamerat for Nikolai etterhvert. 
I morgen er det ny uke, og sansynligvis blir dette siste uka med pallerydding. Så det blir spennende å se hva Ovar skal ta seg til etterpå. Nå er hvertfall endelig politiattesten på plass, slik at skolen kan ringe hvis behov.

Livet i Longyearbyen

Da har vi kommet oss i hus og begynner å få et tilnærmet vanlig liv her 78garder nord. Annette har kommet fint inn i jobben sin. Hun trives på Apotek1 Spitbergen. Det er en helt ny verden, hvor hun stortrives med å gå frem og tilbake til jobb. Det hender at Ovar og Nikolai går opp for å møte henne på veien og tar følge med henne hjem. Ovar har brukt dagene sammen med Nikolai i barnehagen. Han begynner å finne sin plass der.( Nikolai altså). En flott barnehage, med store fine lekeområder og koselige voksne. Vi er litt usikre på om Nikolai forstår hvor lenge vi skal være her, men han trives hvertfal.

Ellers har Ovar vært innom skolen og meldt seg som vikar, så håper å få litt jobb der etter hvert. Han har også vært innom en sportsbutikk og meldt sin interesse.

Vi landet på mandag hvor vi ble møtt av 1,5grader og snø. En rimelig brå overgang fra 23 pluss, som vi reiste fra. Troels ( Truls, tungvint måte å skrive navnet på), en hyggelig danske kom og hentet oss på flyplassen. han viste oss rundt i byen og hjalp oss med å få oss installert i leiligheten. Vi ble  også invitert på middag hos dem. Vi føler vi har blitt tatt godt i mot.

Ellers så er det å nevne en annen spesiell ting her oppe. Alle rør som hjemme er gravd ned i bakken, ligger her oppå bakken. det har med permafrosten å gjøre.

Leiligheten er over to plan, med gode løsninger og en fantastisk utsikt fra stuevinduet.  (Vi bor i det lysegule huset lengst til venstre,  på første rekke som er nabo med det grønne, man kan også se fjelltoppen Ovar var på tur. Den første til venstre. Dette er et bilde fra nettet, det er ikke snø enda.)

Utenfor huset og på alle andre åpne plasser i Logyearbyen står det snøskutere parkert og venter på vinter. Det er så mange at Nikolai mener det er umulig å telle dem alle. Ellers så står Nikolai ofte og speider med kikkerten sin etter isbjørner. Vi har ikke sett noen ennå, det er visst veldig sjelden at de nærmer seg byen. Noe som sikkert er like greit.

Ovar har allerede vært på en fjelltur sammen med Troels og noen kollegaer av han. En utrolig flott utsikt. Det er jo en ny opplevelse å alltid ha en med våpen med på tur, men blir nok vant til det også.

Hverdagslivet begynner så smått å ta form. Ovar og Nikolai har vært på barneidretten. Det var veldig gøy og vi kommer til å forsette med det hver onsdag. Vi har fått oss polkort slik at vi kan handle øl. (Det som er merkelig at at man kun trenger polkort for å kjøpe øl og brennevin, vin kan man kjøpe så mye man vil uten kort. Det henger sammen med at i gamle dager, så var det gruvearbeiderne som drakk øl og brennevin, og de kunne ikke kontrollere inntaket selv. Funksjonærene derimot, de drakk vin og trengte selvsagt ikke kontrolleres )

Ukens høydepunkt for Nikolai er å gå på butikken å handle lørdagsgodt, og i dag var intet unntak. Det er overraskende bra utvalg på den eneste matvarebutikken her oppe. De har det meste, man må bare være nøye med å sjekke dato på varene, og være forberedt på at det koster litt mer enn vi er vant til. Men det ble vi informert om på forhånd.

I ettermiddag har vi vært en tur på brannstasjonen og sett på den nye brannbilen her, samt ambulansen. Troels jobber (blant annet) som brannmann og tok oss gladlig med på en omvisning til Nikolai sin store glede. Det var stor stas! I morgen skal vi i 3 års dag til en i barnehagen, og litt senere på dagen skal vi på kino og se den nye Karsten og Petra filmen.

Så kort oppsumert, den første uken har vært over all forventing, vi stortrives!

Denne bloggen blir oppdatert med ujevne mellomrom.