I dag var eg og i praksis, koslig det. Etter eg hadde vore i praksis, drog eg på cafe besøk med han Morten, kor han kunne fortella at han no var trulova med ho Catrine. Så blei faktisk litt bryllupsnakk der. Etterkvart dukka han Magne opp, han hadde no enedligt fått bestilt seg ein ny motor,det den fantastiska bobla som han hadde skaffe seg for ein kasse pils før sommaren. Så me drog ner på kaia kor me plukka opp motoren og fekk fraktan til komsa, kor han magne og bobla hans bor. I mens me står der ringa han Bjørn Magne og spør om eg vil vare med å fly paragliding, men då tar eg ein vaksen avgjørelse og fortellar han at eg må nok dessverre jobba med skulen i dag. ( 5min seinare hadde eg ombestemt meg og eg var på vei heim for å henta Pg`n). Me drog t Biggas og det såg ikkje mye lovande ut nå me kom til fjellet. Der blåste sure kattunger og me målte vindstyrken til rundt 8 sekundmeter og tempraturen var rundt 0 grader. Etter ein 2 ½ time bestmte vinden seg for å falla ner på eit aksptabelt nivå, som gjorde at me kunne fly ut. Det var heilt utrolig godt å få litt tid i lufta igjen. Kvelden hjemme, gikk med til å bålfyre for å få varmen i meg.

Praksis

Så var det praksis igjen.
Det sista året mitt her i Finnmark, tar eg spesialpedagogikk og Natur i Nord, som er fordjupning innan Naturfag. Det er i spes.ped eg har valgt å ha praksisen min. Noko som eg trur blir spennande. Eg hadde min fyrste dag i ein førstklasse..Det var ein stor overgang å gå fra tøffe i tryne 10 klasse, til dei meir søte små 1.klassingene. Litt overgang til å forstå at det faktisk er eit problem at ein elev kallar ein annan for bæsj. Det fyrste som slo meg var det Aslaug pleide å si då me såg dei små som kom ut frå barnhagen ved høgskolen ” de er bittbitte små, de derre folka” Så fekk eg og inn med tskje at det er av fulle folk og unger du skal høre det. ” om du har skjegg under armene?” var det ei av lærerne som blei spurt, forstod egentlig godt at hu blitt flau ja.

Tur til Sørøya

Tur til Sørøya
I helga fikk Annette stor innrykk av besøk, så i eit forsøk på å koma meg bort frå bryllupssnakk, fødsler og aent sladder. Kasta eg meg på ein tur Saman med Tom og Birgitte til Sørøya. Det var godt å konne hykka av ” Å dra på Lopphavet” frå ting eg må gjera før eg forlet Finnmark. Me budde i ei lita men koslig hytte/Rorbu i ei lita bygd som heit Breivikbotn. Her budde der vel ein 100stk. Den fyrste kvelden gjekk for det mesta til å sjekka ut byen og ka den hadde å by på. Etter 15 velbrukte minutter til dette formålet vart det ein roleg kveld med statskanalen og taco. Neste dag var det tidligt opp, kor dagen starta på verst mulig vis, det va ikkje kaffetrakter, eller kjele. ”Men i nøden lære selv fanden å spela golf”, elle noke slikt, så me fekk koka opp noko vatn i ei gryte og sila den over kaffefilter som me hadde med oss. Så etter å helt i oss noko vann, med brun farge, litt sånn som spring vannet i Oslo. Drog me avgårde til Sørver, det var den mest forblåste lille bygda der. Drog derfrå inn til Hassvik kor Tom sko dømma eit storoppgjør i 3.divisjon. Me slapp av Tom der, eg og Birgitte drog for å utforska andre delar av øya. Me havna etter litt derkor vegen slutta og det var i gårdsrommet til han Viggo. Ja, det var en koslig middeladrende kar som budde der saman med bikkja si. Han inviterte oss inn på kaffe og hattingsrundstykker. Det var utrolig koseig, men visste egentlig isje at det gjekk å spisa hatting sine rundstykker ustekte og den koffeinfri kaffen var også en liten nedtur, med tanke på at det var altfor mykje blod i koffeinomløpet mitt. Etter eit utrolig koslig opphold hos han Viggo. Så drog me for å se Tom døma desse fotballspelarane.

Etter kampen, var det tid for fjelltur. Noko som eg satte pris på, men kor folk får tak på denne kondisjonen veit eg ikkje. Eg har nå såte foran data maskinene dag ut og dag inn , men eg finn an ikkje. Dette hendar meg sånn ca kver einaste gong eg ska på tur med folk, eg slite me å holda tempoet oppe, for eg må alltid stoppa for å sjå på reinsdyr eller andre ting. Då det slår meg at eg hadde aldri kome lenger en fyrste etappe av 71 grader nord. Då hadde eg fått beskjed om at eg måtte gå ut for eg sinka gruppå. Målet forturen var ei stor hula, som var 15m høy, 3m bred og 40 m lang. Dette høyras jo ut som noko som skal vera overkomelg å finna, men nei. Me delta oss raskt, kor tom søka langs sjøen, mens eg begynte å klatra opp over fjellet/skårningen. Det var faktisk utrolig skummelt, for der var blaut mose og glatte steinar. Så når eg etter å ha små klatra nådde toppen, føla eg meg litt som ein katt i eit tre. ( Fant hellar ikkje hulå der oppe, den var selvfølgelig ned med sjøen). Eg såg ner, og det var vel ein 60m skrått bratt, rett ner i sjøen. Etter litt adrenalinpumping var eg nere igjen, me sjøen og me fant hula. Heilt utrolig, og der låg ennå skor og klee etter dei som hadde gøymt seg der under krigen. Når me kom heim den dagen, var me skotne heile gjengen, så det var rett ut på sofane heile kvelden. Men i det eg sko legga meg , måtte eg sova med vinduet oppe, for eg hadde bålfyrt. Og den ellers så rolige bygde me budde i tok heilt av denne kvelden og dansbandmusikken terroriserte meg til rondt kl 03.30. Så når dei andre vakna utkvilte kl 0730 klar for ein ny tur, måtte eg berre kapitulera og legge meg ner å sova vidare. Når eg så vakna drog sate me kursen heim etter ei flot helg på Sørøya

Tur t Autsi

Nå begyne det å bli lenge siden eg har skreve noge her. Føle ofta at eg begynne denne bloggen sånn. Alta er vel ikkje verdas navle som nokon få innføde vil hevda, så eg har vel funne ut at skal eg bu her eit år til, så må eg når sjanse byr seg koma meg ut av Alta. Sist helg drog med Austi, som ligger på vegen mot Kautokeino. Der har Unn og Gunnar hytta. Ei utrolig tøff hytta med badstu og båt. Me var 12-14 stk på tur kor det kort og godt var fest heile helga. På Laurdag var det tid for å bevega oss litt, så me drog på topptur på Finnmarksvidda, og det var ein små tøff tur, ja ikkje for at det var så sinsykt bratt elt noko, men det var egentlig litt tøft å finna ein topp på viddå, men etter ein del timars leiting, klarte me å konstatera at me hadde nådd ein topp, Seinare på kvelden vart det mat og drikke, badstu og bål. Kor eg prøvde å læra meg å snakka Finnmarking, eg fekk då beksjed om at de isje hjalp å bare sei ”Jada,jadda ” mellom kver setning, det krevedes visst meir. Og fekk friska litt opp i den litt små rustene samisken min, som egentlig begrense seg til ”Boure beiave”.