Solfest

                                                                 Solfest

 

Det er en nesten ubeskrivelig følelse når lyset kommer tilbake til Longyearbyen. Det begynner så smått i februar og når et klimaks den 8.mars da sola kommer over fjelltoppene og skinner på den gamle sykehustrappa (sykehuset brant ned under krigen). Da er det solfest! Barnehagene og skolen er med, og alle andre som har lyst og mulighet. Annette tok seg fri fra jobb en liten stund, for å få det med seg. Og vi var utrolig heldige, for det var faktisk sol og skyfri himmel den dagen, og det var visst første gangen på 10 år at så var tilfelle denne dagen. Det var en nydelig dag og en folkefest vi er glad vi fikk med oss.

Besøk av venner

Det har alltid vært gøy å få besøk her oppe. Selv om noen har vært uheldige med været, har andre vært utrolig heldige med oppholdet. Tone Runhild og Liv Jøri fikk med seg både flotte scooterturer, toppturer, utrolig bra vær og ikke minst litt dramatikk da to av to scootere havarerte.

Turister i byen

Det er ikke bare vi voksne som har gledet oss over besøk. I mars fikk også Nikolai besøk av en av sine beste venner fra barnehagen på Tu, da Sondre og pappaen Arne kom opp en tur til Svalbard. Det var kjempestas! Ungene koste seg, og lekte sammen bedre enn noen gang. De var i akebakken, på museet og lekte mye i snøen. Vi prøvde oss også på skitur, men   -15 grader og stiv kuling, ble i det kaldeste laget for oss alle. 

Vi har gått til anskaffelse av eget våpen, en gammel Mauser samt signalpistol. I tillegg fikk vi kjøpt en billig scooter, som vi håpet skulle vare de 2 månedene som av igjen av sesongen – og det gjorde den. Dermed var vi nå mye friere til å dra på tur på egenhånd , både med og uten besøk.

Arne fyller bensin

Påsken

Påsken kom og mange vi kjente dro ned på ferie. Her oppe ble det en skikkelig drømmepåske, med masse solskinn og fine turer både på scooter, beina og ski. Vi lånte en scooter av Ovars kollega, og vi hadde den gamle Yamahaen vi hadde skaffet oss. Så med våpen i bagasjen ble det flere flotte turer. Nikolai ble også mer og mer vant med å sitte på snøscooter. Det var praktisk å bare «sale opp» utenfor huset og reise avgårde. Nikolai ble aldri med på langtur, men heldigvis skal vi ikke så langt for å finne flotte akebakker, utsiktspunkt og grillplasser i le. 

Annette på toppen av Longyearbreen

 

 

Kveldstur til Linken

Foruten om dette har vi hatt en hverdag, som også skiller seg fra hjemme. Ovar ble ansatt i en 50 % stilling på skolen som spesialpedagog og i tillegg jobbet 3 dager i uka eller mer på SFO. Det har vært veldig godt å vite at vi har en fast inntekt hver måned, i tillegg til litt vikartimer her og der, som er med på å øke melkebudsjettet. 

Ovar og Andreas

Han stortrives begge steder og har fått kjenne på kroppen hvor viktig det er med et godt arbeidsmiljø. Flere av kollegaene hans har blitt  venner og turkamerater.

Nikolai og Victoria på tur

Vi har vært heldige og blitt kjent med mange flotte folk, som at utvidet vårt sosiale nettverk og blitt gode venner. 3 av Nikolai sine bestevenner er trøndere, og det merkes godt på dialekten hans. Ord som «mæ» , «vottan» og «sokkan» har vært dagligdagse en stund nå. I tillegg til Linn, Andreas og Victoria, har vi også vært mye sammen med en av kollegaene til Ovar, Susanne og hennes familie. I våres flyttet også Erling og Sara inn i nabohuset.  Sara er like gammel som Nikolai, snakker trøndersk og de går på samme avdeling i barnehagen. I det siste har de lekt ute sammen etter barnehagen nesten hver dag. Vi merker at vi trives med å bo i ett byggefelt,  det er kjekt for alle at Nikolai kan springe rett ut i gata og ha lekeplass (sølepytter og scootere) og venner i umiddelbar nærhet. 

Slik er også hverdagen på Svalbard

 

Ovar på en av toppene rundt Longyearbyen

Lyset kommer tilbake og starten på scootersesongen

Da er endelig lyset tilbake. Det er en utrolig opplevelse å endelig få lyset tilbake. Det er lenge med fire måneder i mørke. Med lyset så kom også scootersesongen i gang for alvor. Vi er så heldig at vi disponerer to snøscootere som vi kan bruke til enhver tid. De står parkert rett utenfor døra og vi kan kjøre lange turer som starter og slutter der. Vi er heldige som har blitt kjent med mye flotte folk her oppe som er erfarne og tar oss med på scooterturer.

                                                                             

Vi voksne fikk oss først en god og fin tur til Scott turner breen, hvor det er en fin isgrotte som man kan klatre ned i. Den var det Troels som tok med folk på og var en fantastisk tur-guide for oss alle.

Så tok vi med oss Nikolai og kjørte en liten tur opp til skøytebanen her i byen. I Longyearbyen er det fult mulig å kjøre rundt med snøscooter, da det er flere scooterløyper gjennom selve byen. 99% av Longyearbyen eier en snøscooter (og rifle og signalpistol). Det var flott å få oss en tur med han, men forstod at det nok kunne bli litt kaldt for han å sitte på i 15 minus.

På skøytebanen fikk han prøvd skøyter for første gang. Noe han likte veldig godt.

klar for sin første scootertur

på skøyter for første gang

Studerer reinsdyra utfor huset vår

Helga etterpå dro vi på litt lenger tur (ca 50km) til en flott plass ved tempelfjorden som heter Fredheim. Da var det Roy og Monica og Sigvart som var turledere. Da hadde vi med oss Nikolai i sluffe som vi hadde lånt av Sigmund og Jorunn ( det  er som en stor pulk/liten lukket tilhenger). Det var vår første langtur på snøscooter, en flott tur med hyggelige kollegaer av Ovar fra skolen.

Neste helg var det ut på langtur for oss voksne. Roy og Monica som igjen inviterte oss med,(det ble rundt 200km)Nikolai var da hos Linn og Victoria. Vi dro da til østkysten i håp om å se isbjørn. Det var en utrolig fin og flott tur. Vi fikk sett sola for første gang, sett sel og visst nok sett isbjørn. Det vil si at alle så en isbjørn i kikkerten, mens Ovar bare så en refleksjon av den gule flekken på netthinna, evt en sau, eller noe annet gult som beveget seg langt langt borte. En kjempetur i Svalbards
fantastiske natur.

Etter noen helger på Scooterturer var det tid for å roe litt ned så vi pakket teltet og dro på telttur sammen med Nikolai. VI syntes han var utrolig tøff, for temperaturen sank ned til minus 17, men han syntes bare det var gøy, men ikke så fornøyd med at han måtte sove i sovepose.

Det ble selvfølgelig tid til litt scooterkjøring den helga også. En knallflott tur sammen med Roy og Troels på fredagen etter jobb. Kjørte i puddersnø og sola lyste opp de flotte fjellene fra advendtsdalen til tempelfjorden.

Bilde fra stuevinduet

Tempelfjorden

Søndagen etter teltturen dro Ovar og Andreas sammen med Olaf Ervik ,( som er pappaen til en lekekamerat av Nikolai i bhg),på en finfin tur til Colesbukta , man Kjører da opp Longyearbyen, hvor du får en fantastisk utsikt over byen. Hovedmålet med turen var å sette opp revefeller. Noe som er ganske populært her oppe. I colesbukta ligger det et forlatt russisk gruveanlegg, noe som også var gøy å se. Forlatte byggninger, man kunne traske inn i.

hus i Coles Bay

Longyearbyen sett fra Longyearbreen

Det siste nå er at vi har fått kjøpt oss våpen. En gammel Mauser (rifle)fra 1939 og en signalpistol. Det er greit å kunne ha med seg når man er ute og kjører og man er også litt friere til å gå på turer på egenhånd. Det er ikke anbefalt å gå ut av Longyearbyen uten våpen. Vi har i skrivende stund besøk av Tone Runhild. De har nå gått seg en fin kveldstut til en av toppene rundt Longyearbyen.