Polarnatt,Jul og nyttår

 

Det er 21. januar og vi har hatt polarnatt/mørketid omtrent siden sist blogginnlegg. Det vil si at det er helt mørkt, ingen forskjell på natt eller dag. Om noen dager begynner vi så smått å få litt lys tilbake, men sola vil ikke være tilbake i Longyearbyen før ute i mars. Man skulle tro at mørketida var kjedelig og grå (svart), men vi har faktisk opplevd utrolig mye. Tempoet er skrudd ned og vi har fått mye god tid med venner og kjente, samt hatt flere besøk her oppe. ( Ikke spør meg hvorfor de valgte denne tida å komme opp på, men det har nå vært utrolig hyggelig.) Ovar har også fått mer å gjøre, han begynner nå i en 50%  stilling på skolen frem til sommeren. Det er en veldig trivelig arbeidsplass og skolen prøver å legge så godt til rette som mulig, slik at det skal bli enkelt for Ovar å kunne ta andre vikartimer. Som følge av jobben til Ovar har vi også vært på skytetrening, siden Ovar går med signalpistol både ute i friminuttene og på SFO. Vi fikk skutt  med riffle og signalpistol og erfaringer viste at det tryggest å ta med seg Annette på tur, såfremt Ovar har signalpistolen ).

I polarflokken bhg som Nikolai går i, inviterte de til "vernisage"  (kunstutstilling). Ungene hadde i lengre tid jobbet med tundra-prosjektet, og mange av resultatene var utstilt. Det var utrolig flott. Selve utstillingen var laget slik som det ville vært på en voksenutstilling. Alle kledde seg i fine klær, og vi fikk servert champagne(brus) og kanapeer når vi ankom bhg. De eldste barna i bhg gikk rundt og serverte. Det var en utrolig flott og morsom måte å presentere det ungene hadde laget i barnehagen.

Hans, Kari og Victoria besøkte oss i slutten av November. De var, som alle gjestene våres til nå, veldig uheldig med været. Det var lite snø og mye vind. Dermed ble en del aktiviteter utelukket. Men vi fikk blant annet besøkt museet og gått turer rundt omkring i Longyearbyen. Det ble også en kjøretur ut i Advendtsdalen på jakt etter nordlys, men vinden gjorde at det heller ble en kald opplevelse med minimalt med nordlys. Søndagen ble en flott dag, da vi først var i kirka med barnedåp og utdeling av 4-års bok . Etterpå gikk vi på resturanten "Huset", hvor vi hadde en fin middag, før vi gikk i fakkeltog ned til sentrum, hvor det var julegrantening og åpning av pepperkakebyen.  Vårt bidrag der var  en brannstasjon og to brannbiler. Nikolai syntes det var stas med besøk hjemmefra, så gøy at han måtte ha en kalender hvor han fikk telle ned til de kom.

Frode, var også en av de som tenkte mørketida det må jo være gøy å ha opplevd (tipper det er flere enn han som har gått på en smell med den tankegangen). Han kom opp med friskt mot og et åpent sinn. (Som ble noet mer lukket og stivt da han forstod at det faktisk aldri ble lyst..)

Etter 3 1/2 døgn var han så livredd for å ikke rekke flyet ned igjen at det halve kunne vært nok. Men sånn uten om det så fikk vi oss den første skuterturen her, da en nabo forbarmet seg over oss etter at vi hadde stått ute i minus 20 og aldri fått noe på de to skuterene vi disponerer. Han lånte oss derfor sin, som startet med det samme. Dermed fikk jeg guidet Frode litt utover Adventdalen og ellers litt rundt i Longyearbyen.

Snøskredet: Jeg/vi synes ennå det kan være vanskelig å skrive eller fortelle om snøskredet. Jeg vil derfor ikke skrive så mye mer enn det som jeg la ut samme kveld. Det ble et tragisk utfall hvor 2 mistet livet. Et lite barn på 2 år som Nikolai kjente godt fra barnehagen og en kollega fra skolen hvor Ovar jobber. Han som mistet livet var kanskje han Ovar hadde mest med å gjøre på skolen. Han var en fantastisk mann, dyktig i jobben, samtidig som han han var like dyktig sosialt. På mange måter var det godt å være i her i jula, i stedet for å reise ned, vi fikk være her oppe og gå gjennom sorgen sammen med resten av de som var igjen i bygda. Her hadde alle på en eller annen måte opplevd det samme. Ting begynner å "normalisere" seg i Longyearbyen nå, selv om det nok skal gå lang tid før voksne ikke snakker om skredet ihvertfal en gang i løpet av dagen. Vi begynner også å se hvor galt dette kunne ha gått, noe som er en mager trøst oppi det hele.

Utdrag fra Ovars Facebook:

Longyearbyen opplevde i dag et sant mareritt. Et stort snøskred gikk og tok med seg flere hus. Da vi hørte om skredet tok vi spaden og sprang til ulykkesstedet. Da forstod vi hvilken fantastisk bygd vi bor i. Der var alle som hadde hørt om ulykken i sving på et eller annet vis. Bygda stoppet opp sin daglige drift og gikk i kriseberedskap. Enten hjalp folk med graving, eller støttet opp om dem som gravde med mat og drikke. Barnehager, fritidsklubb og cafeer ble gjort om til en eller annen form for hjelpestasjon. Folk stilte sine hus og leiligheter til disposisjon til dem som stod uten en plass å sove, enten etter huset var tatt av skred eller på grunn av evakuering. Longyearbyen er liten og alle kjenner alle. Det gikk ikke så lang tid før vi forstod at en av dem som var savnet var en nær bekjent og alt ble plutselig med den beskjeden enda verre. Ettersom timene gikk begynte håpet å svinne og senere på ettermiddagen fikk vi meldingen vi så inderlig hadde håpet å slippe. Personen var funnet, men livet stod ikke til å redde. En stor følelse av tomhet seg innover oss, Mange som kjente den omkomne møttes i kirken, hvor prest og politi informerte og vi fikk dele vår tomhet med andre. Det var sterkt, uvirkelig og en følelse av hjelpeløshet å møte familien til den omkomne. 
Det har vært en dag  med mye følelser og en påminnelse om hvor brutalt livet plutselig kan ta slutt. 
Tankene går til de som sitter igjen

                                                                    JULEFEIRINGA

Pakke opp en pakke tidlig om morgen er stas.

Julaften feiret vi sammen med Linn, Andreas og Victoria.Vi var i kirka, på gudstjeneste fra pol
til pol, med live-overføring til antarktis (hvor de har midnattsol).  Juletre hadde vi også fått oss, det kom en lastebil med et lite lass med trær, første mann til mølla. (det finnes ikke trær på Svalbard)
Annette jobbet på formiddagen, etterpå spiste vi grøt med mandel. Selvfølgelig planlagt slik at begge ungene fikk mandel. Men ingen av dem fant den. Derimot sluttet de brått å like grøten og gikk fra bordet. Etter hvert kom det frem at det hadde vært noe hardt der, som de hadde spist, men ikke likte, og ville derfor ikke ha mer ;) Julenissen kom også, han bor jo som alle vet i gruve 2b. Litt sent kom det et ønske  fra Nikolai om ski og skøyter, men det ordnet seg etter at pappa hadde tatt seg en tur opp i gruva og hatt en kopp kaffe med Nissen. Julemiddagen besto av pinnekjøtt og elgsteik. Vi byttlånte julenisse med naboen, litt skummelt, men veldig kjekt. Ellers en rolig og avslappet julefeiring med ungene i fokus.1. juledag dro vi opp til "Funken", et hotell,  og spiste en fantastisk god frokost.

En flott desember, vi  hadde en fantastisk førjulstid (frem til skredet). Tror de som stresset frem mot jul kunne telles på en fing, men ellers var byen i et avslappende, herlig tempo hele desember. Det er nok en av de flotteste desember vi har opplevd. Ingen stress, ingen kjøpesenter som skulle tråles. Det lille som var av juletilsteldninger, var bare kos å være med på.
En dag samlet vi unger og voksne i samfunnshuset i 236, til pepperkakebaking. Målet var å lage bidrag til pepperkakebyen som skulle stå utstilt i gågata.  (Samfunnshuset er egentlig bare leiligheten til  Andreas og Linn, men den er såpass stor at hvis vi ønsker å invitere noen til et eller annet så blir vi som regel der.) Det var en kjekk dag,hvor vi var fire familier med til sammen et lass med unger. (Ungene lekte og vi voksne bakte pepperkaker....).

Dette var vårt bidrag til pepperkakebyen, som Annette, Nikolai og Victoria (Theis), og Mormor som lagte.

På kveldstur til Gruve 2 ,
for å finne post.

Så og si alle i Longyearbyen er aktive på et eller annet vis. Det er en utrolig samling av folk. Det skal nok litt guts til å pakke snippsekken og dra til ei øde islagt øy langt fra familie og venner. Så vi merker hvor iniativrike folk er her oppe. En av iniativene som var her oppe var JuleO-kalenderen, en julepost-løype. Hver dag ble det lagt ut en post et sted i byen og det ble trukket en dagsvinner. Nikolai vant en av dagene. Det var en flott måte og fin unskyldning til å ta seg en ettermiddagstur rundt om i byen. Annette ble veldig gira på dette og dro oss andre ut i allslagsvær. ( snøstorm, is og annnen styggedom).

På guidet tur til gruve 3

Eirik, Helen(e) Tore og Erlend var på besøk i romjula og gjennom nyttårshelga. Det var utrolig trivelig, men de kunne godt latt været blitt igjen hjemme. Det var nemlig pøsregn fra de ankom til de dro. All den gode fine puddersnøen vi hadde dagen før de kom regnet bort, det ble satt varmerekord med 8,9 grader. Men ellers så tror jeg de koste seg. Vi fikk guidet dem på museet, turer rundt i

Longyearbyen, tur opp til gruve 2 og guidet tur til gruve 3. Vi synes det er veldig stas å få besøk hjemmefra og Nikolai og Erlend lekte også bra.
Nyttår  feiret vi sammen med de fire tilreisende + Tone, en kollega av Ovar, oppe hos Linn og Andreas.

Det var en flott kveld med gode samtaler og flott fyrverkeri. (sendt opp av naboene). Ungene syntes det var mest stas med stjerneskudd.

Avskjedsklem til Erlend på flyplassen

Grillhytta:
Vi har tatt i bruk grillhytta som står i gata til Andreas og Linn .Det har vært veldig koselig og kunne

fyre opp bål i hytta. Enten når det er bikkjekaldt og vind ute, eller når det er fint snøvær og ungene kan leke utenfor. Vi måtte måke den tom for snø etter snøstormen

Lekeplassen utenfor grillhytta.
 (ser alle bruker refleksvest, vi går ikke ut av huset uten noen form for refleks.)

Måke snø er gøy

Nikolai har begynt å klatre litt i veggen, men er ennå veldig skeptisk.

I Longyearbyen har de by-sparker, ikke by-sykler. Du bruker den til der du trenger og setter den fra deg så hvis noen andre vil ha den tar de den og bruker den dit de vil. Fungere veldig bra.

Dette er i bhg til Nikolai. De har brøytet gåvei frem til døra.

I skrivende stund er vi på Gran Canaria. Vi har hatt 2 fantastiske uker her sammen med Foreldrene til Ovar. Det har vært fint å få sol og dagslystilskudd. For dagslys blir etter hvert et savn når du lever i totalt mørke. Vi gleder oss nå til å komme tilbake til Longyearbyen, som vi er blitt så glad i. Vi kjenner på det at det skal bli vemodig å reise derifra om et halvt års tid.