Inn i mørketida

 

Bilde tatt fra stuevinduet

 Det var lett å skrive blogginnlegg i begynnelsen, for da var alt så nytt og spennende. Nå ser vi ikke skogen for bare trær. (Hvis man ser bort fra det faktum at det ikke finnes trær på Svalbard, eller katter for den saks skyld). Vi fikk vår første aha-opplevelse da svigerfar ringte og fortalte han hadde vært nede og klippet plenen. For da var det -7 grader og snø her. Sånn hadde det da vært noen uker.

                                                                       MØRKETID

Nå er det mørketid, så det er lite variasjon i lyset. Vi har ennå litt lys/skumring en times tid hver dag, men dette er slutt neste uke. Da får vi det som kalles polarnatt, ingen forskjell på natt og dag, frem til slutten av januar. Vi har vært bevisste på at vi bør være aktive i mørketida, så vi er mye, kanskje mer enn før, oppe i svalbardhallen. Enten sammen med Nikolai i selve idrettshallen, eller i svømmehallen, eller hver for oss på styrke/spinningrom eller så drar vi opp og klatrer. Vi tok begge brattkortkurs for noen helger siden og det gjør at vi begge har mulighet til å klatre noen ganger i uka. De har en flott klatrevegg, og foreløpig synes vi begge det er veldig gøy. Nikolai har ikke vært oppe i veggen ennå, men vi håper han tørr å prøve han også etterhvert. De har fast barneklatring hver uke.

Bilde er tatt på den lyseste tiden på døgnet, oppe ved skolen

Annette i klatreveggen

TV-AKSJONEN

TV-aksjonen er stort her oppe. De begynner tidlig (hadde allerede startet når vi flyttet hit 1.september) med arrangementer, auksjoner og tilstelninger overalt i byen. Barnehagen til Nikolai inviterte på middag (lapskaus med reinkjøtt (reinen var skutt av føreskolegruppa)), med underholdning og loddsalg. Skolen hadde åpen dag, der hvert trinn hadde egne aktiviteter (fiskedam, lekebutikk, lykkehjul, bowling, kino etc. Både store og små bidro, og det var kjempegøy! Nikolai synes det gøyeste var å være på Linn (IT-ansvarlig på skolen) sitt kontor, hvor det var diskettkasting som aktivitet.             

                                                            

Nikolai kaster disketter

Nikolai på "Rabalder", en koselig cafe i sentrum.

VÆR OG KULDE

Været har vært litt ustabilt i det siste. Det har variert fra minus 20 til pluss 5. I skrivende stund er det minus 14 ute og vind, effektive grader på rundt minus 21. Kulden har gitt oss enkelte utfordringer. Mange av de klærne vi hadde med oss, særlig Nikolai sine, som tåler en god vinter hjemme, blir for kalde her. Vi har vært nødt til å investere i nye dresser og votter. Han har også fått seg scooterbriller/ slalåmbriller. Det er slik at selv om det blåser, er 20 minus og snø, så er ungene ute og leker så da er scooterbriller flotte å ha. (Det må forresten Ovar også bruke når han har går vakt ute skolen eller SFO.) Nikolai storkoser seg i snøen. Han har fått seg snowracer som ser ut som en snøscooter og han er så stolt. Lys måtte han ha på, så lommelykt og skolisser med led-lys er montert på. Annette har funnet en spark som hun stortrives med (fantastisk sparkføre ute fortiden), og Nikolai synes også det er gøy å sitte på.

Vi voksne har også fått oss nye klær. Ovar er flink til å finne billige ting på nettet, loppemarked eller på brukttikken, som er en gratis gjenbruksbutikk hvor en kan kvitte seg med klær og gjenstander. Det har resultert i at vi nå har skaffet oss det meste av hva vi trenger her oppe for å trives i kulda.

BESØK FRA NY-ÅLESUND

Annettes tremenning Turid, har fått seg jobb i Ny-Ålesund og hun var innom oss på besøk. Veldig kjekt. Spennende å høre om et samfunn som er ennå mer annerledes enn det vi har her i Longyearbyen. Vi håper å få til en tur opp for å besøke henne i løpet av oppholdet vårt på Svalbard.

 OVAR OG JOBB

Siden sist har Ovar avsluttet palleprosjektet. Det ble samlet inn ca. 25 tonn med paller, og resulterte også i en helsides repotasje i Svalbardposten, noe som var stor stas. Han og Andreas fikk også en liten jobb hvor de skulle montere et gjerde rundt et søppeldeponi som lå noen mil utenfor Longyearbyen. Det var spennende, siden det er første gang Ovar har fått beskjed om å ta med våpen på jobb. Han hadde ikke våpen, men Andreas er en ivrig jeger på fastlandet, så han tok med seg rifla på jobb. De hadde noen flotte dager, omgitt av en fantastisk natur med en super utsikt, (og ingen isbjørn som forstyrret arbeidet).

 

 Etter prosjektet var ferdig meldte han seg som vikar på skolen, hvor han har jobbet siden. Han jobber med alt mulig. Lærervikar for alle trinn, (inkludert voksenopplæring),
assistent på alle trinn og når skoledagen er over hender det rett som det er at han jobber på SFO også. Han skal snart lære seg å skyte, det trengs om man skal jobbe i skolen. I mørketida er det alltid en med signalpistol ute i friminuttene og på samme måte som det er brannøvelser er det også isbjørnøvelser her.

ELLERS

Vi begynner å bli mer og mer vant til livet her nå, selv om det er enkelte ting vi savner hjemmefra. (Billigere melk, eller mat generelt for eksempel) Nikolai er vel kanskje den som savner venner og familie mest, men det virker som han har klart å finne sin plass i barnehagen nå og at han endelig trives. Det er veldig gøy å snakke med folk hjemmefra på Skype eller Facetime. (Så bare ring, om noen har lyst til det)

Han (og vi) gleder seg veldig til vi får besøk av Hans, Kari og Victoria i slutten av måneden. Vi har startet nedtelling i form av en kalender hvor Nikolai river av ei papirremse hver dag og når alt er revet bort, så kommer de. Da skal han ta dem med på museet og viser dem isbjørnen fortalte han stolt i dag. Svalbard Museum er kjempefint både for liten og stor. Så der har vi fått oss årskort, så blir nok å at vi tar flere turer hit i løpet av mørketiden. I tillegg ligger det vegg i vegg med UNIS (universitetet på Svalbard) som har ei god og rimelig kantine med masse boltreplass :)