Konger går i jorda for å gjenoppstå....

Som dei fleste som lese denne bloggen vet, hadde eg min siste eksamen den 4. Januar, kor eg sko analysera setninga og Ibsenstykker på best mulig nynorsk. Bestod eg denne eksamen va eg ferdig utdanna lærar. Så de ugene fra 4.Januar t sensuren falt va laange. Så på torsdag åpna eg studentweben og fekk det stora sjokket for der va meldingen klar ”IKKE BESTÅTT”. Det va heilt for jævlig, adle planane som me hadde for våren kor me sko spara opp penga t loffeturen i høst gjekk i dass. Eg måtte slutta å jobba og konsentrera meg igjen om nynorsken. Dette blei den tyngsta helgå i midt liv. Jaja, itte ei lang helg med lite soving og mye tenking (jodå eg kan tenka, hvertfal onna press..)slo eg meg t ro me at livet må gå videre og det va bare t å begynna å jobba igjen med norsken. På mandag tog eg ein telefon t høgskolen i Oslo kor eg fekk snakka med hu som hadde sensurert meg, og eg spurte ka eg hadde gjort galt, sånn at eg isje gjorde den same brølaren igjen neste gong. Det som då skjer e at hu bler litt usikker, men fortelle nå ka hu har tenkt om oppgaven, men hørre at hu e usikker. Eg notere det hu har å sei og legge på og går for å undervisa.
20 min seinare, får eg ein lapp inn i klasserommet der eg bler bedt om å ringa hjem. Då tenkte eg at nå må nogen ha daua elle noge. Eg ringe hjem og der kan Annette fortella at sensoren på høgskolen, hadde sett over oppgaven min engang til og bestemt seg for å høyna karakteren noen hakk, slik at jeg stod med god margin.!!!!
Alle planene var tilbake og eg e ferdig utdanna lærer!! J

Boures boures

(Bilde fra Praha, hvor vi var i begynnelsen av november).

Så var det nytt år og nye muligheter som det så fint heter. Nyttårsafta, feira vi på en liten fjelltopp, hvor vi så utover Alta , med flottnordlys over oss. Vivar hjemme en liten tur i jula, hvor mesteparten av tida gikk til å sitte alene på lesesalene på biblioteket og lese til nynorsk eksamen. Prøvde å skvise inn noen besøk her og der, så kjørte jeg og hentet litt folk på julebord og slikt. Dumsnill som jeg er lærte jeg noe av det også. Her oppe i Alta, har jeg akkurat begynt å jobbe, jeg jobber nå på en skole i Talvik, hvor jeg er hovedlærer for en førsteklasse. Noe som er både gøy å krevende. Det som er mest krevende er å vite hvordan man skal reagere når man blir forbanna uten at de stakkars elevene, seter seg under pulten og griner. Men uten om det, så er det utrolig morsomt å jobbe med dem, de sier jo så mye kult.

Jeg skal jobbe der ute ei uke til, så begynner jeg å jobbe her i sentral Alta, da slipper jeg den langer skoleveien og slipper å være avhengi av transport til jobb, siden jeg ikke tør å kjøre på klin is 80km til dagen. Her oppe blir det nå lysere og lysere for hver dag, i dag var det lyst nesten til 1330. og om 11dager kommer sola tilbake, det skal bli greit. På tirsdag, måtte jeg taue en kamerat sin bil til et verksted, og det skal innrømmes, at det føltes litt rart å være den bilen som taua og ikke ble taua for engangsskyld.Vi prøver å være litt aktive og sunne, så vi går nå en tur rundt Sandfallet hver kveld, er en times gå tur. Annette har slitt litt med ryggen i det siste , så det har ikke blitt så mye på treningsstudio, hvor vi bare har fungert som støttemedlemer siden, november. På mandag, har jeg meldt meg på et naturfototkurs for dummies, det tror jeg kan bli morsomt.

ps. vi har også kjørt scooter siden sist, på hytta til Unn og Gunnar